Kapellet, som det opprinnelig ble bygget som, ble påbegynt i 1922 og ferdig høsten 1923, men ble først tatt i bruk med fest 1. januar 1924. 27. juli samme år ble kapellet vigslet.  I ettertid er det påbygd et sakresti som i sin helhet ble bekostet av fam. Sæthern.

Indremisjonen på Magnor ble stiftet så tidlig som i 1907 og ønsket om et hus meldte seg snart.  Flere og flere på Magnor ønsket seg egen kirke da det var langt til Matrand.  Ut fra disse ønskene tok man i 1921 initiativ til å få bygget et bedehuskapell.

Det ble satt i gang innsamlinger og utlodninger, og det ble gitt mange store gaver.  Bl.a. ble det av en og samme person gitt en okse og en gris til utlodning, som hver innbrakte kr.1.000,-.

Lauritz Sæthern ga en tomt på ca. 5 mål til kapellet og et areal på ca. 7 mål til kirkegård, og Eidskog kommune ga materialer til en verdi av kr. 10.000,-.  Den totale byggesummen ble kr. 41.579,59.

I 1953 ble det foretatt et større oppussingsarbeid i kapellet. Korgulvet ble forlenget, ny prekestol, diverse malerarbeid og alterring og knefall ble omgjort.

At kirka var etterlengtet viser de mange gavene som er blitt gitt til den gjennom åra, både altertavle (gitt i 1940), altersølv, brudestoler ja til og med flere orgler har blitt gitt som gave.  Med sine 150 sitteplasser, er kirken for liten ved enkelte anledninger, men tross iherdig jobbing i mange år, har det ikke vært mulig å få midler nok til utbygging. Det jobbes derimot for å få bygd på et nytt inngangsparti vendt mot hovedparkeringen, og å få lagt inn vann og toalett.

Magnor Indremisjon eide kapellet frem til 22.mars 1983, og de drev en utstrakt virksomhet med yngreslag, ungdomsforeninger, kvinneforening, syforening, musikklag etc.  Det var en ”arbeidskirke” lenge før ordet var oppfunnet.  I 1983 overtok kommunen som eiere, og kapellet ble kalt kirke. I 1997, i forbindelse med den nye kirkeloven, ble kirken igjen fellesrådets eie.

Antall besøkende pr. år er ca. 4.000,-.