Konfirmasjonen har en svært lang tradisjon i kirken.

I nesten alle religioner og livssyn er overgangen fra barn til voksen en viktig markering. I kirken heter det konfirmasjon. Et ord som også andre livssyn har valgt å ta i bruk. Ordet konfirmasjon betyr egentlig stadfestelse av en tidligere inngått avtale og sånn sett viser konfirmasjonen tilbake til dåpen. Det betyr at den egentlige avtalen ble inngått da vi ble døpt og nå stadfestes den avtalen. Det betyr at vi må være døpt for å bli konfirmert i kirken. Mange unge i dag er ikke døpt og når de ønsker å bli konfirmert har vi dåp i løpet av konfirmantåret. Hos oss skjer det på den aller eldste dåpsdagen i kirken: Påskenattsgudstjenesten. Men dersom det ikke passer akkurat den dagen, finner vi en søndag i løpet av året hvor du kan bli døpt.

Konfirmasjonen, eller stadfestelsen er i dag direkte knyttet til dåpens løfte. I dåpen har Gud lovet at vi tilhører i hans rike. Ved konfirmasjonen stadfester (konfirmerer) Gud sin avtale.

Konfirmasjonstiden er en 8 måneder lang periode der vi skal bli bedre kjent med Bibel, tro og kirke og som skal gjøre oss i stand til å velge konfirmasjonen.

Konfirmasjonstiden er svært forskjellig på forskjellige steder i Norge, men konfirmasjonen er den samme alle steder. Det er derfor fullt mulig å følge konfirmantåret ett sted og å bli konfirmert et annet sted.

For mange vil konfirmanttiden være den aller viktigste tiden til å bli kjent med kristen tro. Og for den som er døpt er det å bli kjent i troens virkelighet en selvsagt rett og plikt. Selve konfirmasjonen er en rett men på ingen måte plikt. Alle skal kunne velge om de vil ha den stadfestelsen som Gud gir i konfirmasjonshandlingen.

Her i bygda er konfirmanttiden knyttet til medarbeidertanken.

Det betyr at vi samarbeider med konfirmantene om oppgaver i kirken og at vi lærer om troen ved å være med i en felles tjeneste. Oppgavene vil kunne variere fra år til år men det å lage gudstjenester sammen med prester og kirkeverter (ministranttjeneste) er en oppgave som har vært fast lenge. De siste årene har også konfirmantene laget store forestillinger både til 1. og 2. juledagsgudstjenesten og som et spill på slutten av året. Ellers er det oppgaver av mange slag og ønsket vårt er at hver enkelt konfirmant skal se at jeg har verdi med de evner og egenskaper jeg har. På den måten ønsker vi å vise at troen ikke er et sett med meninger, men tvert i mot kommer til syne i de handlingene vi gjør. Og at mangfoldet i fellesskapet bekrefter Bibelens syn på menneskenes egenverdi.