DØDSFALL

Når noen dør kommer de nærmeste ofte inn i en helt fremmed situasjon. For det første handler det om et tap og en sorg som snur rundt på dagliglivet og gir oss mer enn nok å være opptatt av. Men for det andre skal plutselig en rekke fremmede praktiske oppgaver løses. Det er lett å bli både rådvill og motløs for situasjonen og oppgavene. Ingen slike situasjoner er like. Og ingen av oss reagerer eller handler likt. Det betyr at alle råd og tjenester er veiledende. Som nærmeste familie har dere alltid selv bestemmelsen og retten til å gå gjennom denne delen av livet på deres egen måte.

Noen grunnleggende bestemmelser finnes i gravferdsloven som du kan finne her.

Alt det øvrige skal behandles og avgjøres i hver enkelt situasjon. Her er noen tanker og råd som kan være til nytte for noen:

1. Ingen er forberedt på sin egen reaksjon ved dødsfall. Når det skjer kan det derfor være klokt å bare være i situasjonen de første timene. Det er ikke nødvendig å sette i gang et praktisk apparat før en selv har kjent etter hvordan en har det.

2. Det er ofte slik at alle de som var nær avdøde har bruk for å samle seg og holde tett kontakt. Selv om man ikke har mye å si hverandre kan det være veldig godt å være sammen.

3. Dersom dødsfall skjer på helsetunet eller med helsepersonell til stede så vit at de gjerne gjør i stand rommet, tenner lys og skaper ro for dere. Her i bygda har vi veldig flinke og omsorgsfulle folk som både kan og vil vise respekt og ta vare på familien i den aller første fasen etter dødsfallet.

4. Dersom man ønsker en liten felles samling kan det være godt å be Fader Vår eller synge en enkel salme eller lese et Bibelvers. Om en ønsker det kan en spørre prest eller andre om å lede en slik liten samling.

5. Når en kjenner at de praktiske spørsmålene trenger et svar så er det vanlig å ta kontakt med et begravelsesbyrå. Her i bygda har vi to byråer:

Dette er kommersielle aktører som tilbyr å løse alle oppgaver knyttet til dødsfall og begravelser.  De har stor kompetanse på å finne gode løsninger og de er flinke til å lytte til familiens behov. Men vær klar over at de har prislister som varierer mye. Selv om dette er en vanskelig følelsesmessig situasjon er det ikke mangel på respekt å be om priser eller å velge en billigere løsning dersom forholdene sier det. Det er også fullt mulig å ta direkte kontakt med kirkekontoret for å gjøre praktiske avtaler eller for å få råd før en overlater alt til et begravelsesbyrå. Noen ganger kan det være klokt å ta hånd om noen oppgaver selv. Det er en god måte å ta avskjed på dersom en ønsker å gjøre slike ting som å legge ned i kista, lage dekorasjoner til båren eller trykke egne sangark. Den gamle skikken med bearlag som tok hånd om minnesamvær i fellesskap kan også gi mye trøst ved at naboer og venner kan stille opp til praktiske oppgaver når det likevel ikke er så mange ordene som hjelper.

BEGRAVELSE.

Begravelsesdagen er ofte den første og aller tyngste milepælen i sorgarbeidet. Begravelsen finner ofte sted i den kirken avdøde hørte til. Her er alle nødvendige tjenester gratis. Men det koster litt dersom en ønsker tilleggstjenester som ekstra musikk eller innleide programinnslag. Dersom en velger å bruke en annen kirke vil det ofte komme kostnader også til kirketjener/graver og organist. Det er som regel presten eller forstanderen i det trossamfunnet avdøde tilhører som leder selve seremonien og som har det avgjørende ordet om hva som kan brukes av annet program. I kirkene er det organisten som har avgjørelsen når det gjelder rent musikalske innslag.

I Eidskog vil vi gjerne finne gode løsninger sammen med de pårørende og deltar gjerne i en samtale om hva som kan være godt i den enkelte situasjon. Begravelsesbyrået er ikke en del av kirkens tjeneste og har ingen myndighet til å bestemme tidspunkt eller program, men de vil ofte gi gode råd om hva som kan passe og gjerne være familiens kontakt i forhold til kirkekontoret. Dersom det oppstår usikkerhet eller uenighet i forbindelse med en gravferd så er det etter loven slik at den nærmeste pårørende alltid har det siste ordet. Til vanlig vil familien være samlet om hvordan alt skal gjøres.

Når avdøde selv har kommet med klare ønsker er det vanlig at familien så langt det lar seg gjøre følger slike råd. Men vær klar over at begravelsen er der for å ivareta omsorgen for de som står igjen. Det kan altså være situasjoner hvor avdøde for eksempel har sagt at begravelsen ikke skal gjøres kjent, hvor familien likevel ønsker å invitere egne og avdødes venner til å delta i seremonien.

Innholdet i begravelses-seremonien er todelt.

1. For det første skal vi ta avskjed med en person som har stått nær oss på en eller annen måte. Det gjør vi ved å omtale den avdøde i et minneord. Det kan holdes av en som kjente avdøde godt eller av den som leder seremonien. (presten). Videre er avskjeden formet slik at det er den døde som går fra oss, aldri vi som går fra den døde. Det er derfor ikke tillatt å gå fra en båre i kirken.

Og ved graven skal båren senkes, slik at det blir tydelig at nå har avdøde forlatt oss. Det er forferdelig vondt å stå der og kjenne seg forlatt, men som del av en prosess for å komme videre kan det hjelpe oss likevel. I denne avskjedsdelen har begravelsen rom for alle former for sorgreaksjoner. Det er lov å gråte, og det er lov å rope eller hviske, det er lov å holde fast i båren og å holde rundt hverandre. Vi er her for å gi rom for sorgen, ikke for å skjule den.

2. Den andre delen av begravelsen handler om å gi håp og styrke. Minnetalen skal gjerne fylle oss med gode minner og smil. Den skal sette oss på sporet av vår egen hukommelse om alt vi tar med oss videre. Så skal vi forkynne et håp om å møtes igjen. Den kristne begravelsen kan ikke holdes uten at vi setter ord på Guds vilje til å skape oss alle på nytt. Vi skal se fram til et gjensyn i himmelen.

Selve ritualet for begravelsen finner du her.

I dette ritualet skal det alltid være rom for den enkelte familie å finne plass til de gode minnene og sine egne uttrykk for det kristne håpet. Det betyr at familien alltid skal ha en samtale med den presten som skal ha begravelsen i god tid før begravelsen. Der kan man lete sammen etter hva som blir riktig for den enkelte familie og situasjon.

Presten vil vanligvis ta kontakt for å avtale en slik samtale, men det er ingenting i veien for at familien selv tar kontakt med en gang de har spørsmål eller ønsker de vil snakke om.